Hei igjen verden!
Denne helgen har jeg hatt besøk av Simen og Tine, og fy farao det var festelig! Fredag startet med presentasjoner av seg selv og landet sitt, før jeg satte meg i bilen med en polsk klassekameraet, som jeg tror har fått lappen i posten. Så livet mitt pasere i revy flere ganger på den turen der. Turen gikk til flyplassen i Kosice hvor jeg skulle hente søs og Simen! Etter vi hadde kommet hjem så var det bare å komme seg på møte, hvor vi fikk utdelt kursbevis på gjennomført språkkurs : )
Kvelden var det avskjedsfest for de som ikke skulle være med oss i Presov lenger, hvor vi startet med å gå ut og spise og innta noen enheter med alkohol. Etter maten var fortært og tomt for alkohol på bordet, bega vi oss ut på en tur for å finne et sted hvor alle kunne være samlet, tross alt siste kvelden sammen. Dette skulle vise seg å være vanskeligere enn vi trodde, var en gruppe på 16 stk, så det sier vel seg selv? Vi fant et sted det var plass, men viste seg at dette var da et sted for de over 40 i byen og de med over 3 i promille, så nok en bomtur. Hviezda (stjerne) svikter aldri, så her endte vår kveld!
Lørdag var det opp klokken 10 (tømmermenn?) og si hade til våre etter hvert så kjære venner, og dette var ikke en veldig ålreit opplevelse! Hadde fått et veldig bra samhold på disse 3 ukene. Når det kun var igjen 3 norske og 2 polske av klassen var vi ferdige med avskjeden, og kunne returnere til senga igjen : ) Mine kjære fra Norge møtte jeg igjen klokken 13, og tenkte at vi kunne ta en liten runde i byen og få brukt opp litt penger, men da tenkte jeg visst feil. Her stenger de visst 12 på lørdager! Så det var en bomtur, men fikk jo vist de litt av byen da. Ikke bare innsiden av en bar ; ) Tilbake på rommet hadde vi fått tak i litt mer å fukte strupen med, så satt på rommet og spilte kort og nøyt samholdet.
Maten denne dagen ble fortært på et sted som kalles "Orient", og ser ut som en hule på innsiden! Her traff vi virkelig spikeren på midt på hue, var liveband der denne kvelden. Tru det eller ei, men vi spiste faktisk salat : ) Hans og Mari forlot oss litt utpå kvelden, og etter å fått i seg et par øl, skulle vi ta beina fatt og finne et nytt sted. Men først skulle vi få lov til å holde skilpadda di hadde der, for de la merke til at vi tok bilder av den :P Det skulle de aldri ha gjort! Tine skulle få æren av å holde den, og etter å ha blitt bitt engang av skilpadda fant a ut at hu ikke likte den lenger, så lot den løpe ut av henda hennes og *BANG*, der lå den på gulvet gitt! Heldigvis for oss og Orient, så levde den etterpå, selvom den hadde trekt seg inn i skallet sitt. Vi fant utgangsdøra fort, og fant ut at vi skulle prøve et sted vi var innom dagen før, for der var det stinn brakke den kvelden. Men neida, der var færre folk enn om Hans skulle holdt konsert. Han kar'n bak disken prøvde å si noe til oss, noe vi selvsagt ikke skjønte. Så for å komme oss vekk fra han, så kliner jeg til med mine språkkunnskaper; "Prosim si tri pivo a dva silver tequila?" (3 øl og 2 tequila takk)!
Søndag ble dagen jeg trodde jeg skulle si hade igjen, så forklarte for søs og Simen flere ganger om hvordan de skulle komme seg til flyplassen. Men neida, praksiskoordinatoren vår ringte og sa at jeg ikke skulle i barnehagen før tirsdag, hadde jo tross alt besøk! Dette var fantastisk snilt av hu:) Vi fant ut at vi skulle spille litt bowling da, men det var visst vanskeligere enn først antatt. Første turen vi tok for å leite etter dette stedet der det gikk ann å kaste litt kuler med tre høl mott 10 hvite kjegler var en bomtur, kartleser Holm hadde sett feil på kartet! Kaldt var det også. Jeg og Hans fant deretter ut at litt tradisjonell mat må de jo ha når de er her, men det eneste stedet vi veit om som har tradisjonell slovakisk mat var jo stengt da! Som så og si alt annet i byen på en søndag. Pizza Na Rohu svikter oss aldri, så gikk dit i stedet, og der viste det seg at de har fried cheese med pommes frites, som er litt sånn tradisjonell mat her nede! Så da fikk de smake alikevel. Vi gikk da hjem mette og fornøyde og spilte litt mer kort. Kartleser Holm fant etter hvert ut hvorfor de aldri fant bowlingen første gangen, og fant til slutt ut hvor det var i verden, midt i hovedgata og ikke i enden! Da ble det en tur til ut, men først mat. Som allerede sagt, Pizza Na Rohu svikter oss aldri, frem til da. Vi kom dit kvart på 9, og fikk bestilt drikke, men kom ikke lenger enn det! 5 over 9 kommer servitøren bort og skal ha litt penger for drikke vårt, viser seg at de tar ikke i mot matbestillinger etter 9. Men det verste var at det kom to jenter inn etter oss, men de fikk jo mat! Takk skal dere ha. "Mat må de da ha på bowlinga, det har de ihvertfall i Norge", smalt det fra Tine når vi hadde drikki opp. Dette var alle enige i, så gikk for å finne denne berømte bowlingen. Men som tidligere på dagen, endte vi opp med; "Hvor faen ligger denna bowlingen?" På nettet sto det Hlavna 45, men bygget med Hlavna 45 på seg var ikke mye til et kulekastende sted! I så fall synes jeg veldig synd på han som eier den dagligvare butikken der. Vi innså at vi måtte nok bare gå hjem og eta tørre rundstykker, skikkelig digg! Men fikk i hvert fall spilt litt mer kort :P
Dagen i dag startet med et brak, bokstavelig talt. Våknet av at Hans mistet et eller annet i gulvet, men dere som kjenner meg vet at jeg sovner fort igjen! Takk for det. Tok ikke mer enn nye 30 minutt på øye, før hu frøkna som løper rundt her på hverdagsmorgener og tar søppla på hvert rom til oss studentene låste seg inn! Takk for det. Da var jo klokka 10 på 8, og jeg skulle opp klokka 8, så var ikke noe stress da lizzom. Men å få lov til å stå opp klokken 8 for å vaske meg var visst bare å drømme om, de tok også og vasket gangen, dassrommet og dusjen for oss, noe som er fantastisk! For det hadde jeg og Hans faktisk snakket om å gjøre i dag, men da slapp vi jo det :P Klokken 9 sto det to eidsvollinger og banket på døra her, de ville visst dra da. Dette visste jeg jo allerede, så var jo klar for det. Tok buss inn til Kosice, men den bussen vi skulle ta derifra og videre til flyplassen gikk ikke før en time etter at vi kom, så kjeksa tak i den nærmeste taxi'n og fikk han til å kjøre oss til "Letisko". Nok en gang så briefer herr Holm med sine språkkunskaper. Taxi'n virka som en privatbil med et skilt på taket, og en sånn som teller penger. Hanskerommet fikk jeg i fanget flere ganger på turen, takker enda for at døra mi plutselig skulle åpne seg på turen! På flyplassen tror jeg de tok blåmandag til et nytt nivå, for har aldri sett så mange ansatte gå rundt uten å gjøre noe vettu over så lang tid noen gang før! Kaffe'n var ikke veldig god heller. Etter å ha sitti der i 2 timer uten at noe skjedde, fant en smart kar ut at nå var det nok. Han satte seg bak innsjekningsskranken og tok i mot bager. På tide spør du meg. Ikke det at søs og Simen hadde dårlig tid, for ankom flyplassen ca 3 og en halv time før avgang. Men hadde de åpna skranken 5 minutt før, hadde jeg rekt bussen tilbake til byen. Fikk sendt søs og Simen avgårde innover i lokalet, og satt meg ned igjen på flyplassen for å vente.
Da jeg endelig kom hjem, ville Hans ha mer rosa dasspapir, så trasket og kjøpte det til han, så snill som jeg er! Inne på rommet mitt igjen og ned i senga fikk jeg høre at vi skulle være i barnehagen halv 8 i morgen! Ja, mååååååååårn. Barnehagen er den største i hele Slovakia, og var visst bare fantastisk. Mer info om dette følger etter at jeg har vært der selv ;)
Bilder fra helga følger under, følg med!
- K
ken her nede har egentlig vært ganske merkelig, har lidd av hjemlengsel samtidig som jeg egentlig har det veldig bra med meg selv, og noen bør føle seg litt "truffet" nå (og de som bør det, vet det selv. Ingen grunn til å spørre om hvem, det holder jeg for meg selv). Men kjenner at jeg gleder meg til helgen, når Simen og Tine kommer på besøk! Blir bra :)
